 |
| Det er noe ved sommeren som høsten ikke tar med seg |
 |
| Kanskje er det lyset |
 |
| Eller den fine blå himmelen med godværsskyer som kan forestille hva enn man vil |
 |
| Kanskje er det følelsen av å glemme tiden fordi sola aldri legger seg |
 |
| Det er ikke så farlig hva det er så lenge følelsen fortsetter å dvele i kroppen lenge etter at høstmørket har satt seg til rette i vinduskarmen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar